Hekseprosessene

- Hva var hekseprosessene? 

- Når skjedde det og hva gjorde de? 

                                         

Hekseprosessene er betegnelse på et avgrenset historisk fenomen i Europa, fra 1420-1750. Hekseprosessene betyr rettslig forfølgelse av mennesker som hadde begått trolldomskriminalitet i en eller annen form. Denne typen menneskeforfølgelse rammet ofte kvinner og var på sitt mest intense i perioden 1560-1630. I Norge kan det også kalles trolldom, det de gjorde var at de brukte magi og alt mulig rart. Det var flest kvinner som gjorde disse type magiene, som folk trodde på. Den religiøse debatten og oppsplittingen på midten av 1500-tallet “reformasjon og motreformasjon” er en viktig bakgrunn for hekseprosessene.

Hekseprosessenes begrensning til en bestemt tidsperiode av den vestlige sivilisasjonens historie er et av kjennetegnene ved fenomenet, og skiller trolldomskriminalitet fra de fleste andre forbrytelser.

Men så startet det heksejakt. De fleste regner nå med at det ble reist formell rettslig trolldomsanklage mot litt i overkant av 100 000 personer – av disse fikk rundt 40 000 dødsdom, som gjerne betød «ild og bål» – i mange tilfeller riktignok etter forutgående halshugging. De ble brent, fordi de fikk folk til å tro på det som de gjorde. Og etterhvert var folk skremte og redde. For å gjøre slutt på dette måtte de brenne heksene opp,men de forbannet folka mens de ble brente.

Trollkvinnene var oftere gifte kvinner enn enslige. De tilhørte heller ingen spesiell yrkesgruppe, for eksempel jordmødre. Europas hekser utgjør ingen typisk fattigdomsgruppe. Hekseprosessene tok ikke slitt fordi folk sluttet å tro på trolldom og hekseri, men fordi de embetsmennene som dømte, var skeptiske til anklagene og stilte strengere krav til bevisførsel.

Jeg har brukt http://no.wikipedia.org/wiki/Hekseprosessene og boka Tidslinje 1

Lekse til 17. september

- Hvorfor deler historikere tidsløp inn i perioder?

Fordi det skjer mange og raske forandringer, det blir mye ting som skjer på en gang, derfor er det delt inn i tidsløp for å ha oversikt over linjer og for å kunne se det lettere.

- Hva mener historikere med begrepene brudd og kontinuitet?

Brudd: når det skjer mange og raske forandringer.

Kontinuitet: historiske perioder som er preget av stabilitet


- Tidsperioder som "Antikken" og "Middelalderen" kan virke meningsløs for en ikke-europeer. Hvorfor?

En slik periodeinndeling virker meningsløs for en ikke-europeer, fordi mange som ikke er europeiske kulturer hadde sine storhetstider i middelalderen.

Arven fra Antikken

"Hva har vi "arvet" fra antikken og synes du kulturen fra antikken fortjener å bli sett på som et forbilde for oss?"


Det er positive og negative ting vi har arvet fra antikken. Vi har for eksempel arvet flere språk fra antikken, som har utviklet seg fra latin. Det er flere begreper som har fått annet innhold enn det var på denne tiden, men det er litt av det samme. Flere steder har de studert etter militærstretgi og taktikk de hadde fra antikken. Som de kanskje har bruk for nå.


Det var de rike som kunne være politikere og mektige familier før. Grekerne og romerne hadde slaver som de brukte og de hadde ansvaret for økonomi og produksjon. Nå har vi ikke slaver og det er negativt, men vi har politikere og de trenger ikke være rike. Ting er det samme som det var fra antikken, men det har utviklet seg og endret nå.

Rome

Kvinnenes stilling: det er forskjellige presentasjoner av kvinner, kvinnene var nedtrykket på denne tiden. De kunne ikke bestemme mye.

Religion: den har ingen heilige skrifter, religionen deres er lite kjent. De har masse guder, som er kalt etter planeter og sånt.

Den romerske hæren: En komando som bestemte hvem som skulle slåss.

Styringssett i Roma: Det var folk som styrte, og de hadde ingen diktator.

Lekse til 4. september

Kvinnene hadde lyst til å gjøre slutt på krigen og få menn til å tenke på dem. De hadde noen planer som de hadde tenkt til å gjøre. Skuespillet var grovt og ser ut som at det er fra tiden de var i. Dette skuespillet forteller oss om at kvinner kan også ha noen løsninger for å få slutt på krigen, men ikke på den beste måten. 


Handlingen er bare skuespill, derfor begrenser den seg, detter har ikke skjedd det er bare skuespill. Men vi vet at det er fra denne tiden.